Overlege og spesialist i rus- og avhengighetsmedisin ved Blå Kors Borgestadklinikken, Inger Margrete Hageberg, forteller til Porsgrunns Dagblad om en tydelig liberalisering de siste årene.
– Det er en dreining i at folk blir litt mer liberale til en del narkotiske stoffer, som blant annet kokain. Det begynner ofte med cannabis, men jeg tror kokainen kommer ganske raskt etter det igjen.
Hun peker spesielt på at tilgjengeligheten har blitt digital og sømløs:
– Det er mye kommunikasjon på Snapchat og SoMe, og det er mye av det her i distriktet. En liten snap, og så får du levert rusmiddel på avtalt sted.
Hageberg mener også at samfunnsendringer og lovverk påvirker de unges vurderinger. Hun trekker frem at kokain ofte forbindes med “vellykkede mennesker”, penger og status, noe som senker terskelen. Samtidig peker hun på at rusreformen kan ha hatt en utilsiktet effekt på de yngste:
– For de helt unge brukerne så er det heller ikke avskrekkende å bruke det fordi de blir ikke tatt for det. Det er ingen straffereaksjon når personer har det med i små kvanta.
“Oppsiden”: Hvorfor folk bruker kokain
Artikkelen belyser at kokain ofte brukes rekreasjonelt og som et prestasjonsfremmende middel. Mange brukere har en oppfatning av å ha full kontroll over rusen. Hageberg forklarer de umiddelbare positive effektene som driver bruken:
– Kokain kan sees på som prestasjonsfremmende, og en tåler å drikke mer alkohol uten å slukne. Det er ofte brukt «rekreasjonelt» i helger, som belønning etter arbeid og studier.
Stoffet gir en rask følelse av eufori, økt selvsikkerhet, energi og betydningsfullhet. Fordi effekten inntreffer i løpet av minutter, er det ekstremt vanedannende. Hjernen feiltolker de kjemiske signalene:
– Når rusmidlene utløser de stoffene, blir det en feiltolking i hjernen. Hjernen tror at dette må jeg ha for å overleve. Og da blir det veldig vanskelig å slutte med det.
Skadevirkninger: Helse og sosiale konsekvenser
Selv om bruken starter som en “belønning”, advarer Hageberg om de alvorlige fysiologiske og psykiske ettervirkningene. Ved bruk tømmes hjernens naturlige lagre for lykkehormoner, noe som skaper en tung nedtur:
– Hvis du har brukt en helg, så kommer uka og du blir fort depressiv. Du blir sliten og får lite initiativ. De tingene som vanligvis gir glede, gir ikke den samme gleden lenger.
De konkrete helsefarene inkluderer:
Akutt død: Risiko for infarkt, hjerterytmeforstyrrelser og kritisk høy kroppstemperatur.
Blandingsrus: Kombinasjon med alkohol, Ketamin eller GHB skaper uforutsigbare og livsfarlige reaksjoner.
Psykisk helse: Økt forekomst av depressive tanker og tiltaksløshet som går ut over skole og jobb.
Sosialt sett ser klinikken ofte pasienter som først søker hjelp når tapene er blitt uopprettelige. Hageberg forklarer at mange i 30-40-årene innser at de har stått på stedet hvil mens andre har etablert familie og karriere:
– Dessverre ser vi at veldig mange venter så lenge at de har tapt veldig mye. Jeg skulle ønske de kom inn før de tapte relasjoner, før de mista lappen, omsorgen for barna, eller før de mista jobben.