I et oppsiktsvekkende leserinnlegg i Romerikes Blad reiser Dan-Viggo Bergtun et spørsmål som svir: Er det bedre med én stor, organisert aktør enn et kaotisk vrimmel av uforutsigbare ungdomsgjenger?
Lovløse tilstander vs. “orden”
Bergtun beskriver en hverdag preget av åpent rusmiddelsalg, rekruttering av barn og en generell utrygghet. Kontrasten han maler er dyster:
- Dagens situasjon: Uforutsigbare ungdomsmiljøer, aggressiv rekruttering og manglende respekt for lokalmiljøet.
- Alternativet: En etablert organisasjon som Bandidos, som ifølge innsenderen er “voksne” og opptatt av ro i egne rekker og områder.
Et moralsk dilemma
Det er lett å avfeie tankegangen som provoserende, men Bergtun treffer en nerve. Når samfunnet og politiet ikke klarer å kontrollere den voksende ungdomskriminaliteten, begynner folk å lete etter trygghet på uortodokse steder. Det er et fallitterklæring for rettsstaten når innbyggere ser på etableringen av en beryktet MC-klubb som et potensielt “mindre onde”.
“Det sier mye om samfunnet at vi ikke har bedre løsninger enn å velge mellom to typer kriminalitet.”
Fra leserinnlegget:
I dag opplever mange av oss at Lillestrøm ikke lenger føles like trygt som før. Ungdomsgjenger som driver med åpent rusmiddelsalg, rekruttering av yngre barn og press inn i kriminalitet, har blitt en del av hverdagen. Dette er ikke lenger enkelthendelser, det er et mønster. Foreldre er bekymret, og mange unge føler seg utrygge i sitt eget nærmiljø.
Det betyr ikke at man skal romantisere eller støtte kriminelle miljøer. Men realiteten er at det allerede finnes kriminalitet i Lillestrøm, og den rammer først og fremst våre barn og unge. Hvis etableringen av en aktør som Bandidos fører til mindre synlig narkotikasalg, mindre rekruttering av mindreårige og færre utrygge situasjoner i gatene, er det da automatisk en negativ utvikling?